HVA VILLE LIVET HA VÆRT UTEN Å SKRIVE?


Jo, det kunne ha blitt ensomt og utrolig trist! Selv om jeg har et rikt liv ellers, med fire barn og fem barnebarn, en mor som jeg ofte hjelper og en far som også begynner å bli godt voksen, tar jeg meg alltid tid til å skrive - hver dag. Fantasien må få spillerom, det klør i fingrene og jeg har jo så mye å fortelle, så mye som skal skrives ned!

Dagen starter med å lage frokost til guttungen som hvert øyeblikk fyller 12 år. Tenk så fort årene går. Synes det ikke var lenge siden han kom til denne verden! Når frokosten er ferdig laget, blir det å fylle matboksen med mye godt - og også sunne ting.
Så drar Sebastian på skolen og jeg rigger meg til foran pc-en med en kopp "velfortjent" kaffe for å våkne. Kikker gjennom VG og Dagbladet for å se om det er noe nytt, og det er det jo støtt. Men hvor mye positivt er det å finne der? Det er ikke mye. Som regel er det drap, overgrep eller krig og elendighet. Noen lysglimt dukker opp, men det er svært lite.

Så begynner dagens skriverier - jeg har mange planer og eventyreren i meg kommer frem. Nå er det jo slik at jeg har skrevet ferdig Fossefall, men siden jeg er så kreativ har jeg for lengst begynt på en ny serie. Allerede for to år siden skrev jeg ferdig den første boka! Jada, slik er det, og jeg holder på ennå. Noen bøker har det allerede blitt, og flere blir det. Jeg elsker å skrive! Det blir en livsstil. Når klokken begynner å nærme seg fire - blir pc-en satt på hvilemodus og jeg begynner å lage middag. Så blir det et par timers kosestund og rydding før jeg igjen tar fatt på noen sider - det er så mye som romsterer i hodet!

Dette var litt om en vanlig dag for meg som forfatter. Likevel får jeg tid til det meste. Skogsturer, reiser og også passe barnebarn.
Jeg ser frem til den dagen min nye serie kommer frem til dere - at dere får lese det som ble formet i hodet mitt for to år siden, til tross for at jeg også skrev Fossefall.
Dere som leser Fossefall har ennå noen bøker igjen før den er ferdig. Nå er bok 48 i handelen og den siste boka ender på nr. 55 :-)

Jeg prøver litt igjen

Hei dere.


Nå er det lenge siden jeg blogget, men det har sine årsaker. Jeg har en blogg på hjemmesiden min som jeg bruker flittig. www.fossefall.net Her er det musikk, oppdateringer, bilder av bøkene og annet diverse. Jeg har også fått en fanside på facebook https://www.facebook.com/#!/pages/Fossefalls-fanside/224551820961273 og den bruker jeg også mye tid på! Men det er gøy og jeg skal forsøke å være litt flinkere, og stikke innom her også.

Her er bilde av boka som kommer 23. januar 2012. Fossefall har da kommet til nr. 38 i serien! Det er mange bøker, og det blir flere :-)

 Her er det spoiler og lurt å styre unna, hvis en ikke er ajour med serien :-)

Ellers ønsker jeg dere en flott søndag. Vi snakkes!

Bandet fra Hedmark fylke - fylket Fossefall kommer fra!

En blogg til!

Hei dere!

Nå har jeg ordnet meg en blogg til. Det er der jeg kommer til å skrive ofte, men dukker opp her også innimellom, regner jeg med. Siden jeg hadde blogg der før, men slettet den ved et mistak, har jeg savnet vennene mine der! Det er ganske typisk meg å gjøre en slik feil :-(

Så hvis dere vil følge meg videre også på den bloggen, kan dere trykke her:

http://jorunnjohansen.blogg.no/

Ønsker dere en flott vårdag!

Neste bok i salg 16.mai!

Etter påsken!

Påskeferien har vært vidunderlig og berikende for meg og familien min. Jeg har ikke sett på maken til flott vær. Sol hele dagen. Godt og varmt. Jeg har kost meg glugg ihjel, og også tatt meg tid til å skrive utendørs med skogen foran meg. Inspirasjonen har flommet over og nå som jeg er hjemme igjen, har jeg "sanket" ny energi til flere dager, uker og forhåpentligvis måneder med nye skrømt og historier fra Finnskogen. Skogen har slik virkning på meg. Der får jeg puste! Der lever jeg! Noen vil tenke at jeg kanskje er litt rar, men fra jeg lærte å gå, har jeg vært på skogsturer. Jeg har fått det inn med "morsmelka" he he!

Våren er en flott tid. Da begynner det å spire og gro. En påminnelse om at livet begynner igjen. Vi gikk også en del turer, og i skogen, fant vi et grantre som var dynket med "trollkjegg." Jeg plukket ned noe, lagde en trollknute og hang den tilbake på treet igjen, men dessverre lærte aldri oldemor meg de "hemmelige formlene" for å klare å helbrede. Mye av det skogfinnene kunne, har ikke gått videre. Det er synd, men noe kan jeg, håper jeg!

Har du gått mye i skogen og sett villskapen nær deg?

                                       

                                       

    

 
                               



 
  

Fossefalldag

Ja, nå begynner det å nærme seg den store dagen på Finnskogen. Mange har meldt seg på Fossefalldagen, men det er jo plass til flere!

18. Juni braker det løs!

Den spede begynnelse!

Jeg tenker ofte tilbake på den tiden da ideene bak Fossefall begynte å ta form, hvor stor tro jeg hadde på menneskene mine og at de en dag skulle stå levende for meg, i bokform. Jeg visste hvordan Fossefall skulle bli, jeg visste navnene, stedene og deler av historien!
Den dagen jeg var ferdig med å jobbe i barnehage, satte jeg meg ned og begynte å skrive. Dette var i slutten av 2006! Snart fem år siden. Helt utrolig hvor fort tiden går!
Det ble mange omskrivninger, mange ark å kaste før jeg så for meg formen i historien. Jeg sendte inn manus til forlaget. Først til manuskonkurransen det året (som jeg ikke vant he he) Husker jeg ble veldig skuffet, men fant ut at jeg gir meg ikke! Jobbet mer med manuset og 1.Juni 2007 fikk jeg en telefon. En telefon jeg lenge hadde lengtet etter og håpet skulle komme :-) Husker jeg ble så glad at jeg danset "gledesdans" i stua :-)
Så begynte den store jobben, men jeg syntes det gikk veldig bra. Dessuten har jeg en "jernvilje" uten like. Dette skulle jeg klare! Og det gjorde jeg. I februar 2009 kom den første Fossefallboka på markedet. Dere kan tro jeg var stolt! Det var en stor dag med mange følelser og spenning :-)
Nå har jeg kommet langt i Fossefall - det blir mer, men en dag tar jo historien slutt. (Vet bare ikke når ennå) Da har jeg lagt andre planer, fordi det å skrive har blitt livet mitt! Og jeg vet at jeg ikke kan klare å legge forfatterskapet på hylla! Det blir en livsstil. Et liv som jeg ikke ville ha vært foruten. Jeg er glad i menneskene mine og vet at vemodet vil sige inn i meg, den dagen jeg må slippe dem fra meg :-) Den tid den sorg, tenker jeg så, og slipper tankene vekk.
Ennå kan jeg glede dere med flere bøker - Og etter det kommer jeg nok tilbake!

Har du en forfatter i magen?


Maleriet til Fossefall 29. I salg 15.april 2011

Tankespinn!

For noen uker siden leste jeg i VG Nett at pollensesongen hadde startet. Da hadde jeg "hanglet" i flere dager, med tett nese, hodepine og slapphet. Begynte på medisiner og etter det forsvant alle symptomer. I en stressende hverdag, med skriverier, barnebarn, barn og alt som hører med, er det fort gjort å "glemme" seg selv. I helgen, forsto jeg heller ikke hvorfor jeg var så slapp og husket plutselig at jeg ikke hadde tatt medisin de siste dagene, og skyndte meg å begynne med medisinen igjen. I dag er formen heldigvis bedre. Tenker på hvordan alt har forandret seg. For få år siden, reagerte jeg på verken bjørkepollen, gress eller burot. Visste ikke hva allergi var. Så en dag kom det kastende over meg. Gikk igjennom mange prøver og var allegisk for det meste! Helt utrolig! Fra den ene dagen til den andre, ble alt forandret. Har noen tenkt på hvorfor flere får allergi? Ikke bare allergi, men det fødes flere barn med astma, og det blir også flere barn med revmatiske sykdommer! Er det naturen som tar igjen, fordi vi ikke behandler "kloden" vår pent? Tanken har slått meg, men vet jo at det ikke nytter å spekulere i det, en får jo ikke noe svar likevel. Men tankene "murrer." Barnebarnet mitt fikk diagnosen barneleddgikt da hun var få måneder gammel. I dag er hun 6 år. Hun har vært igjennom mange forskjellige medisiner. En haug med narkoser for å tappe ledd for væske, og for så å sprøyte inn "kortison i de rammede leddene." Jeg ønsker at det ble satt mer fokus på sykdommen, i media. Flere barn blir nemlig rammet! Jeg ønsker det for barnebarnet mitt og alle de andre barna som blir syke!

I går lyttet jeg til, og så på videoen til Michael Jackson. "Earth Song" er en stor favoritt! Han hadde mye for seg og mange fantastiske tekster. (Tekster som sier det meste om verden i dag.)

Hva tror du om jorden vår? Er det tilfeldigheter at katastrofer skjer, at flere barn blir født med sykdommer og misdannelser? Synes du det er merkelig at det blir mer og mer jordskjelv, at det ikke går en dag uten at en leser om tragedier, vold, krig og elendighet?