Den dagen jeg var ferdig med å jobbe i barnehage, satte jeg meg ned og begynte å skrive. Dette var i slutten av 2006! Snart fem år siden. Helt utrolig hvor fort tiden går!
Det ble mange omskrivninger, mange ark å kaste før jeg så for meg formen i historien. Jeg sendte inn manus til forlaget. Først til manuskonkurransen det året (som jeg ikke vant he he) Husker jeg ble veldig skuffet, men fant ut at jeg gir meg ikke! Jobbet mer med manuset og 1.Juni 2007 fikk jeg en telefon. En telefon jeg lenge hadde lengtet etter og håpet skulle komme :-) Husker jeg ble så glad at jeg danset "gledesdans" i stua :-)
Så begynte den store jobben, men jeg syntes det gikk veldig bra. Dessuten har jeg en "jernvilje" uten like. Dette skulle jeg klare! Og det gjorde jeg. I februar 2009 kom den første Fossefallboka på markedet. Dere kan tro jeg var stolt! Det var en stor dag med mange følelser og spenning :-)
Nå har jeg kommet langt i Fossefall - det blir mer, men en dag tar jo historien slutt. (Vet bare ikke når ennå) Da har jeg lagt andre planer, fordi det å skrive har blitt livet mitt! Og jeg vet at jeg ikke kan klare å legge forfatterskapet på hylla! Det blir en livsstil. Et liv som jeg ikke ville ha vært foruten. Jeg er glad i menneskene mine og vet at vemodet vil sige inn i meg, den dagen jeg må slippe dem fra meg :-) Den tid den sorg, tenker jeg så, og slipper tankene vekk.
Ennå kan jeg glede dere med flere bøker - Og etter det kommer jeg nok tilbake!
Har du en forfatter i magen?
Maleriet til Fossefall 29. I salg 15.april 2011
Hei igjen!
SvarSlettJeg må si dette var rørende lesing. Morsomt å lese om hvordan du klatret deg opp til toppen, et bevis på at hvis man vil noe sterkt nok kommer man til slutt i mål!
Vil tro du er en stor insprasjonskilde for mange, da med tanke på at mange ville gitt opp ved første hinder. Men så lenge det er liv, er det håp er det noen som sier!
Jeg vet iallefall at jeg er stolt av deg, av alt du har oppnådd. Du har en egen evne til å få frem menneskene dine, og omgivelsene. Og jeg har på ingen måte problemer med å leve meg inn i Amalies verden. Finnskogen har tydeligvis masse å by på, mystikk og lidenskap! Jeg drømmer meg iallefall langt vekk. Og siden jeg har vært på Finnskogen en hel del etter at bøkene dine kom ut, skjønner jeg også hvordan du evner å gjenskape den flotte atmosfæren. Jeg har falt pladask for stedet.
For meg er du iallefall en stor inspirasjon. Og du har lært meg til å ikke gi opp! Du har bevist at det går ;)
Gleder meg til å følge bøkene videre ;)
Klem fra meg ;D
Ja jeg drømmer om å bli forfatter en dag, elsker å skrive og det er en av mine største hobbyer. Hadde hvert spennende å kunne leve av "hobbyen":) Du er heldig og skjønner godt at du fikk gi ut denne serien den er jo helt fantastisk:) Skjønner ikke hvordan du har greid å finne på alt sammen:) Jeg er skikkelig fan av bøkene dine og har nå kommet til bok 27 som jeg snart skal begynne på. Har den, 28 og 29 liggende. Så håper å få lest dem i påsken:) Håper serien aldri tar slutt he he har virkelig forelsket meg i karakterene i bøkene og vil bare lese mer og mer og atter mer:)Lykke til videre med serien din:) God påske:) Klem fra Elin:)
SvarSlettTusen takk for koselige innlegg :-) Håper du koser deg med de andre bøkene også, Elin og takk for all ros :-)
SvarSlettMinner om Fossefalldag på Finnskogen 18. Juni. Kanskje du også har lyst til å komme?
Hilsener fra Jorunn